Siden vi fikk vår første adopsjonslov i 1917 har ca 60 000 personer blitt adoptert i Norge. Hvert år blir 5-600 utenlandske barn adoptert av norske familier. Det avgjørende vilkår for adopsjonene er at adopsjonen "antas å være til gagn for barnet". Formålet er å skaffe barnet gode foreldre og et godt hjem, ikke å skaffe familien et barn. Utvelgelsen kan være vanskelig og krever tverrfaglig innsikt, erfaring og samarbeid. I en adopsjonssak kan det bli behov for sosialfaglig, medisinsk, psykologisl\k og juridisk kompetanse.  Denne boken er den første samlede juridiske fagbok om adopsjon. Historiske utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt belyses, og det gis en oversikt over organiseringen av adopsjonsarbeidet. Det knyttes grundige kommentarer til hver enkelt bestemmelse i adopsjonsloven, blant annet til de nye bestemmelsene om adopsjonsformidling og godkjenning av adoptivhjem med tilhørende forskrifter, som trådte i kraft 1. desember 1999. Saksbehandlingen i lys av forvaltningslovens bestemmelser er viet stor oppmerksomhet. Også bestemmelser om adopsjon i annen lovgivning kommenteres, bl.a statsborgerloven, odelsloven og barnevernloven. 'Haagkonvensjonen av 1993 om vern av barn og samarbeid om internasjonale adopsjoner er viet et eget kapittel. Konvensjonsteksten er sammen med forskrifter og andre aktuelle tekster er tatt inn som vedlegg i boken.
Med litteraturliste og stikkordregister.

Boka er utsolgt, men kan leses via Nasjonalbiblioteket og den kan lånes.