Nå har endelig sola og regnet tatt kvelden, vinden likeså. Samtidig er det tidvis fare for lokalt mye nedbør i området rundt pcen min. Grunnen til det er at jeg har funnet tid til en stille stund for meg selv, hvor jeg kan bearbeide alle de overveldende inntrykkene jeg fikk i helgen.
Kanskje vi alle en sjelden gang trenger et lite pusterom fra den travle og hektiske hverdagen som kan være så altoppslukende, og komme til den erkjennelsen at vi er noen fantastiske skapninger, hver på vår måte??
Heldigvis har vi hverandre her i foreningen, og det begynner å gå mer og mer opp for meg at dere er blitt et av de ganske få TRYGGE ankerfestene jeg har i min tilværelse. Derfor er jeg så inderlig glad i dere alle sammen, selv om det kanskje ikke alltid virker sånn.

Ha en riktig fredfylt uke og ei ordentlig god og menneskevarm helg, alle sammen.