Norsk adopsjonshistorie
"For vi sees ikke og vises ikke og finnes ikke. Ingen kan merke det liksom. Med mindre vi sier det selv"
En kvalitativ studie av å vokse opp som nasjonalt adoptert.
"I over hundre år har vi hatt en adopsjonslov i Norge. Det er forsket på adopsjon, men det finnes mangelfulle studier på nasjonalt adopterte som gruppe. Denne studien har til formål å få kunnskap om innsikt i og forståelse av erfaringene som adoptert i Norge for sju anonymt nasjonalt adopterte. Gjennom kvalitative intervjuer undersøkes følgende problemstilling: Hvordan har det vært å være nasjonalt adoptert og hvordan opplever du at det har preget livet ditt?" - Fra sammendraget
Her kan du lese Marit Undrum Reins masteroppgave
Artikkelserie i BT
Våren 2012 hadde Bergens Tidende en stor artikkelserie om adopsjonsnettverket i Bergen og den ufortalte historien om adoptivbarna.
Artikkelserien vant SKUP-prisen 2012, metoderapporten kan du også laste ned.
Oppvigler i det stille
På rikshospitalets fødeavdeling hang kurvene nederst på sengegjerdet. Der stod det enten V for viv eller S for spuria (latin for uekte). Disse kvinnene hadde ofte avtalt på forhånd at barnet skulle adopteres bort. De fikk et frottéhåndkle over ansiktet da de ble forløst. Så ble barnet båret ut. Aud Oftestad glemmer ikke hva hun opplevde som sykepleierelev på 1950-tallet.
Adoptert i hemmelighet
" Jeg tror situasjonen for de norskadopterte er svært annerledes enn for de utenlandsadopterte. Historien om de norskadopterte er en historie om taushet, fortielse og mange triste skjebner. Med både barn og mødre som aldri er fulgt opp eller spurt av sosiale myndigheter om hvordan dette egentlig gikk. "
Tusenvis av norske barn ble adoptert bort
30 000 norske barn ble adoptert bort mellom 1918 og 1979. Noen tilbrakte sine første år på mødrehjem.