• Den første norske adopsjonsloven kom i 1917 og hjemlet såkalt "svak adopsjon". Barnet visste hvem de biologiske foreldrene var og hadde arverett til disse. De biologiske foreldrene hadde også arverett til sine bortadopterte barn.
  • Adopsjonsloven ble endret til "sterk adopsjon" i 1935. Alle bånd til de biologiske foreldrene ble brutt og den adopterte fikk arverett til sine adoptivforeldre.
  • I 1948 fikk adoptivforeldre fem års angrefrist på barna de adopterte.
  • i 1965 ble angrefristen styrket, sterk adopsjon ble den eneste tillatte adopsjonsformen og adoptivforeldre hadde rett til å nekte barna kunnskap om biologiske foreldre selv etter nådd myndighetsalder.
  • Den såkalte "seks-ukers-regelen" som sa at adopsjon ikke kunne skje før tidligst seks uker etter fødselen ble innført i 1972, men ble ikke praktisert før i 1989.
  • Barn adoptert etter 1. januar 1975 fikk odelsrett og adoptivbarn ble for første gang i Norge likestilt med biologiske barn.
  • i 1986 ble angrefristen opphevet. Adopterte over 18 år fikk rett til å vite hvem de biologiske foreldrene var.
  • Mange godt voksne som ble adoptert i perioden 1945 - 1965 vet fortsatt ikke at de er adoptert.